Fylkesmannen i Buskerud har gjort tilsyn med Drammen kommunes behandling av søknader om sykehjemsplass og kommet frem til at dagens praksis er i strid med lovverket. Bakgrunnen var et oppslag i Drammens Tidende i august 2011, hvor det kom fram at kommunen avslår søknader om sykehjemsplass, til tross for at søkeren oppfyller kravene, dersom det ikke er slike plasser å oppdrive. Tidligere ble disse i stedet satt på venteliste.

Da denne saken dukket opp i fjor høst var valgkampinnspurten i full gang, noe som presset Høyres gruppeleder Johan Baumann til å legge seg flat og beklage situasjonen og ordfører Tore Opdal Hansen til å garantere flere sykehjemsplasser. Sitater som «det skal være trygt å bli gammel i Drammen», «når det gjelder å få en verdig omsorg, skal det ikke stå på penger» og «selvfølgelig skal vi ha nok sykehjemsplasser» ble i den sammenheng flittig brukt. Disse sitatene ble imidlertid fort glemt da valget var over og Høyre satt igjen med rent flertall. Høyres valgløfter ble fort en valgbløff.

Arbeiderpartiets utfordring til Høyre.
I tirsdagens bystyremøte stilte jeg derfor ordføreren følgende spørsmål «Nok en gang ser vi uverdig forhold i eldreomsorgen. Fylkesmannen i Buskerud påpeker at Drammen kommune bryter loven når det gjelder ventelister for sykehjemsplasser og ber kommunen endre praksis. Hvordan vil ordføreren følge opp dette? Mener ordføreren at Drammen kommune har nok sykehjemsplasser? Har Drammen kommune utbyggingsplaner for nye sykehjemsplasser?». Grunnlaget for spørsmålet var den hjerteskjærende nyheten om den uverdige oppfølgingen av 94 år gamle Solveig Lauerud og hennes familie av Drammen kommune. Svaret jeg fikk var, dessverre, som forventet, noe som forsterket inntrykket av at løftene Høyre kom med under valgkampen definitivt er glemt.

Ordførerens svar.
Ordfører Opdal Hansen svarte med å kritiserte meg for å ta opp “enkeltsaker”, og hevdet at det var uansvarlig å referere til saken om Solveig Laureud som eksempel på kommunens praksis. Min kommentar til dette svaret er at som folkevalgte er vi ombud for folket, noe som for meg betyr at når slike enkeltsaker dukker opp må vi ta tak i dem og sørge for at det samme ikke skjer igjen. Denne saken forteller om den virkeligheten som er bak fasaden, og vitner om at det i Drammen stilles så strenge krav for tildeling av sykehjemsplass at det skjuler det faktiske behovet. Kommunen sier selv at dersom en person søker om sykehjemsplass, men kommunen er av en annen oppfatning, får vedkommende i stedet alternative tjenester og oppfølging.

På bakgrunn av dette vil jeg understreke spørsmålet barnebarnet til Solveig Laureud stilte i Drammens Tidende da saken var på trykk: «Dersom bestemor ikke oppfyller kravene for å få sykehjemsplass hvem er det da som gjør det i Drammen?» Det er også verdt å merke seg at hun får full støtte av sykehuset. Til tross for at spesialisthelsetjenesten; den tyngste faglige instansen i det norske helsevesenet, mente det ville være uforsvarlig å sende henne hjem, mente Drammen kommune noe annet. Ordføreren forsvarte seg ved å hevde at sykehuset hadde beklaget hele saken, men han kunne ikke svare på hva denne beklagelsen gikk ut på. Et slikt svar er enkelt og greit ikke godt nok!

Ingen garanti.
Ettersom ordføreren egentlig ikke svarte på mine spørsmål stilte jeg følgende tilleggsspørsmål: «Kan ordføreren garanterer bystyret og innbyggerne at Drammen har nok sykehjemsplasser og at den uverdige situasjoner som Solveig Lauerud opplevde ikke vil gjenta seg?» Dette kunne han ikke garantere, men ville allikevel ikke innrømme at Drammen kommune mangler sykehjemsplasser.

Hverdagshelter.
La meg være helt klar på at jeg mener de ansatte i Drammen kommune framstår som hverdagshelter og gjør en kjempeinnsats hver eneste dag. Det er takket være disse at de aller fleste eldre i byen opplever å få en verdig eldreomsorg. Det er viktig å merke seg at også disse har sendt inn leserinnlegg til avisene, noe vi politikere bør ta som et varsku. Det er tross alt politikere som bestemmer om vi skal ha flere sykehjemsplasser eller, for den saks skyld, flere dagsentertilbud. I valgkampen lovte Høyre at vi både skulle få flere sykehjemsplasser og møteplasser for eldre. Det som i stedet skjer er at dagsentertilbud legges ned og sykehjemssituasjonen i kommunen fornektes. Som opposisjonsparti er det lite vi i Arbeiderpartiet får gjort alene, men vi skal fortsette å presse på for å få gjennomslag for vår politikk og vi gir oss ikke før flere sykehjemsplasser er på plass. Mens Høyre har snudd ryggen til sine valgløfter, vil vi i Arbeiderpartiet presse på enda hardere for å presse igjennom våre!

Vi kan stadig lese om småbarnsforeldre og ungdom i etableringsfasen som er på boligjakt i Drammen, men som regelrett blir presset ut av byen av kapitalsterke boligkjøpere fra steder som Asker, Bærum og det øvrige Osloområdet. Pengesterke og betalingsvillige “hovedstadsborgere” bidrar til å presse prisen opp på boliger her i byen. For mange drammensere blir boliger her nå så dyre at de heller flytter til nabokommunene. Dette kan vi ikke bare sitte og se på; “Drammen må ta mål av seg å bli best i landet på en rettferdig boligpolitikk” Den nylig inngåtte avtalen om utvikling av Sundlandområdet gir oss enorme muligheter. Det viktigste tiltaket er å bygge nok boliger, men at det også handler om hva slags boliger man bygger.

Høyresiden i byen ler av oss når vi snakker om en mer sosial boligpolitikk og stemte eksempelvis i mot Arbeiderpartiets forslag om å kreve at det også skulle bygges noen rimelige boliger ved Bragernes Strand. Vi trenger våre ressurssterke unge familier her i byen. Det skal ikke være sånn at det å bo i Drammen blir for dyrt for drammensfolk. Vi må være for innflytting, men ikke for utbytting av drammensere!

Flere kommuner har satt i gang tiltak på dette feltet. I Tromsø har for eksempel kommunen inngått et nært samarbeid med utbyggere og boligbyggerlaget, noe som har resultert i at 54% av både leilighetene og rekkehusene som har blitt bygget de siste 8 årene er bygget i en standard som gjør at man kan få lån i Husbanken til dem.

Dersom Drammen tar på seg rollen som foregangskommune i Norge når det kommer til å skulle føre en rettferdig boligpolitikk, vil det være et godt grep i forhold til den framtidige byutviklinga

Les om saken i Byavisa i dag

I Drammen skaper rådmannens forslag til kommunal tros- og
Livssynspolitikk stor debatt utover Drammens grenser og det er forståelig.

Dette er følsomt tema og det er forståelig! Da er det viktig å klargjøre følgende som rådmannen ikke har dratt frem tydelig i høringsnotatet: Det er jo slik i Norge at vi har en grunnlovsforankret folkekirke. Så har vi i Norge tros og livssynsfrihet, der alle innbyggere uansett bakgrunn skal få de samme tjenester av kommunen.

Vi har også sterk kirkelov selv med kirkeforliket som er klar på gravferdsordninger, kirkebygg og presteboliger.

Diskusjonen bør i utgangspunktet handle om hva er det som ikke fungerer i dag og at kommunen invitere til dialog. Og hvordan kan man samarbeide for å skape flere møteplasser i den internasjonale byen Drammen mellom ulike livssyn og trossamfunn.

Fordi virkeligheten er at det blir ingen endring uten enighet med kirkelig fellesråd, fordi i Norge har vi grunnlovsforankret folkekirke og det er det bred enighet om.

Det er utrolig trist å se den uverdige oppfølgingen Solveig Lauerud får av Drammen kommune

Drammen mangler sykehjemsplasser dette har jeg påpekt gang etter gang dessverre så vil ikke Høyre innrømme dette. Høyre sitter med rent flertall i bystyre, ordførerens lovnad om eldreomsorgsløft i valgkampen er bare en valgbløff.

I budsjettbehandlingen for 2012 foreslo vi 23 millioner mer til eldreomsorg og utbyggingsplaner for nye sykehjemsplasser, det ville ikke Høyre støtte.

I førstkommende bystyre vil vi ta opp situasjon til Solveig Lauerud og mange andre som henne som blir nektet sykehjemsplass. Vi vil spørre ordfører Tore Opdal Hansen om han fortsatt mener Drammen kommune har nok sykehjemsplasser?

Har tidligere skrevet om eldreomsorgen i Drammen

Masud Gharahkhani (AP)
Interpellasjon til bystyrets møte den 13.12.2011

Drammen er i dag en ren og vakker elveby fordi vi fikk den gamle biltrafikken vekk fra sentrum. Nå må vi se videre framover og huske på at Drammen er regionhovedstad for et område med stor befolkningsvekst og at det, om 20 år, vil bo over 80.000 mennesker bare i Drammen. Det å sørge for at byen ikke nok en gang skal bli spist opp av eksos, støy og biltrafikk krever handling. Vi ser allerede nå begynnelsen av hva fortsatt vekst vil bety når det kommer til økt biltrafikk. I tillegg til å diskutere vei- og kollektivløsninger i forbindelse med rullering av NTP og Buskerubyen må vi tenke nytt og visjonært i byutviklingen.
Det å stimulere til at flere velger å benytte seg av kollektive transportløsninger forutsetter bedre kollektivløsninger. Drammen har før av tradisjon med både trikk og trolleybusser. Tiden er nå inne for å på nytt tenke i de baner. Bybane er en slik tanke.
Skal Drammen fortsette sin fantastiske utvikling inn i framtida må vi samarbeide om nye ideer på tvers av kommunegrensene. En bybane vil skape bedre vilkår for næring, bosetting og miljø.. Vi skal være byen som sier ja til folk, ja til et levende sentrum og nei til eksos og økte utslipp.
Forslag til vedtak:

1.Drammen foreslår ovenfor partene i Buskerudbyen å utrede muligheten for bybane/bussbane.
2.Det bevilges inntil 1 million kr fra disposisjonsfondet for utredningsarbeid tilknyttet “nye fremtidige kollektivsatsninger” som en del av bystrategiarbeidet og Buskerudbyen. Rådmannen fremmer en sak til bystyret om et slikt utredningsarbeid.

NRK Buskerud i dag ca 10 min inn i sendingen

Arbeiderpartiet er opptatt av at kommunen skal være en god samarbeidspartner for Strømsgodset. ‘Godset’ spiller en svært viktig rolle både for Drammen, drammenserne og selve byens identitet. Ikke minst er det å kunne huse et eliteserielag gunstig med tanke på omdømmebygging.

Da forhandlingene om en ny leieavtale for Marienlyst stadion, Gamle Gress, nylig stoppet opp, risikerte man å miste Godset. Prosessen rundt disse forhandlingene var under enhver kritikk fra det politiske flertallet i byen, dvs. Drammen Høyre.

Nøyaktig hvor dårlig situasjonen ble håndtert kunne man lese både i lokalavisene og andre medier. NFF uttalte at stadionproblemer som dette tilhører sjeldenhetene. Videre gjorde daglig leder i Strømsgodset, Erik Espeseth, det helt klart at han opplevde det hele som om ordføreren var mer opptatt av å kommunisere situasjonen med mediene enn av å faktisk komme til en løsning med klubben. Han savnet et offisielt utspill fra kommunen som klubben kunne forholde seg til. Uklarheter som dette får det til å virke som om kommunen ikke evner å forstå betydningen av å ha et eliteserielag i byen, og det sender et dårlig signal til Strømsgodset, NFF og alle de frivillige som engasjerer seg for klubben i sitt hjerte.

Heldigvis kom man fram til en løsning, men det var allikevel unødvendig å la det hele trekke ut slik at den ikke kom før i tolvte time. I det store og hele vitner dette om svært dårlig politisk håndverk fra Høyre, ikke minst med tanke på at Godset i halvannet år har strukket seg langt i håp om å finne fram til en løsning med kommunen. Dette tyder på at det som i lange tider hindret en løsning i å komme på plass var manglende vilje fra det politiske flertallet i byen. Selv Drammen Høyre egen varaordfører, Tove Paule, uttalte at det hele var “flaut”. Det er jeg enig med henne i.

På bakgrunn av dette stilte jeg følgende spørsmål til ordføreren i formannskapets møte den 14. november: “Kan ordfører redegjøre for hvorfor ny leieavtale ikke er lagt frem? Vil ordfører ta politiske grep for å sikre en ny leieavtale med SIF Toppfotball som sender et tydelig signal om at vi ønsker samspill og et godt partnerskap med det formål å legge til rette for- og sikre eksistensen til byens eneste toppfotball-lag?”

Jeg er glad for at vi til slutt kom fram til en løsning på situasjonen og fikk fattet et vedtak i formannskapet, slik at SIF kunne melde fra til NFF om at det vil spilles eliteseriekamper på Gamle Gress også neste år.

Arbeiderpartiet er opptatt av at kommunen skal være en god samarbeidspartner for Strømsgodset. Godset spiller en svært viktig rolle for byen, ikke minst når det gjelder omdømmebygging.

Når til og med ordføreren har vært med i forhandlinger og representerer flertallet i bystyret og ikke kan være tydeligere gir dette svært dårlige signaler til Strømsgodset, Norges fotballforbund, alle de frivillige og til hele byen at kommunen ikke forstår betydningen av å sikre en ny leieavtale som legger til rette for- og sikre eksistensen til byens eneste toppfotball-lag

Derfor har jeg stilt følgende spørsmål til ordføreren:

Kan ordfører redegjøre for hvorfor ny leieavtale ikke er lagt frem?

Vil ordfører ta politiske grep for å sikre en ny leieavtale med SIF Toppfotball som sender et tydelig signal om at vi ønsker samspill og et godt partnerskap med det formål å legge til rette for- og sikre eksistensen til byens eneste toppfotball-lag?

Drammens Tidende 18 okt 2011

Idretten forlanger svar fra bystyret etter 12 år lang lovnad om ishall/multihall i Drammen. Gang på gang har saken blitt utsatt. Når drammensidretten så sterkt gjennom prioriteringer, dugnadsarbeid og økonomi viser at de vil ta ansvar, må vi kunne forvente at kommunen behandler dem seriøst.

God samhandling med frivilligheten er helt nødvendig for at drammenssamfunnet skal fortsette den positive utviklingen. Frivilligheten er selve ryggmargen i det norske samfunnet. Idrettens rolle i samfunnsutvikling har avgjørende betydning for hvordan folk trives i byen vår, både i sentrum og ute i bydelene.

Når bystyret skulle behandle bygging av nye flerbrukshaller på Galterud og Fjell, var alle enige om en løsning med flerbrukshall på Fjell som skulle møte morgendagens behov for kroppsøving og utvidelse av skolen, samtidig som den skulle gi rom for bydelshus med fasiliteter som skulle sette fokus på folkehelse og som inneholder møteplasser for inkludering og integrering. I tillegg var idretten på banen med gode forslag til en løsning på Galterud. En løsning som kunne sikre at vi ville oppfylle skolens, lokalmiljøets og idrettens behov. Med andre ord et ”kinderegg”-prosjekt som var verdt å bruke tid på. Idretten var villig til å bygge og å stå for driften av både flerbrukshall på Galterud med tre flater og ishall/multihall lokalisert på Drafnkollen. Det de forventet var at kommunen skulle stille opp med en god partnerskapsavtale basert på samme modell som berskaughallen. Arbeiderpartiet ville at vi skulle se nærmere på dette, men Høyre sa “nei”.

25. oktober behandlet bystyre 2. tertial. Her foreslår rådmannen nok en gang å utsette saken om ishall/multihall. Idretten er med rette frustrerte og forlanger snarlig svar fra kommunen. Arbeiderpartiet lytter til signalene fra idretten og har derfor fremmet følgende forslag for bystyret: “Rådmannen legger frem forslag til planlegging av ishall/multihall senest til behandling av 1. tertial 2012, der også prinsippet om bygging og drifting avklares med idretten basert på samme modell som berskaughallen” Nok en gang sa Høyre “nei”. Vi må dessverre konstantere at Høyre, som nå sitter med reint flertall i bystyret, ikke vil lytte til idretten og ikke virker å ønske en ishall/multihall i Drammen.