![]() |
| Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Eiker-ropet og Midt i Buskerud (lørdag 3. september 2011). Les mer om roperten… Et eldreomsorgsløft er jobb nr. 1 i Drammen
Tale 02.09.2011 Kjære Drammen! Idag er det 10 dager igjen til valget. Nå er det de eldres tur! Seniorene i Drammen skal oppleve at de blir verdsatt. Er det noe jeg har lært av mine besteforeldres kultur så er det den enorme respekten for de eldre i samfunnet Det er tross alt de som har skapt dette fantastiske velferdssamfunnet vi har i dag. Som er bygget stein for stein i over 100 år, og som gir meg og fremtidige generasjoner muligheter som de selv ikke hadde. Sammen med statsminister Jens Stoltenberg lanserte jeg en eldreplan i februar. Det er stor stas at han har valgt å bruke sin tid her i Drammen igjen! Vi mener at Drammen trenger et løft hvor vi sikrer alle en trygg og verdig eldreomsorg. Det betyr bygging av nytt sykehjem i Drammen – eller utbygging av eksisterende. Og vi sier nei til privatisering av eldreomsorgen. Jeg vet at drammenserne har fått med seg hvilket parti og hvilken ordførerkandidat som over land tid har vært krystallklar for at vi trenger flere sykehjemsplasser her i byen. Og jeg glad for at våre gjentatte protester mot dagens eldreomsorgspolitikk i byen har ført til at Høyre nå også innser at vi har store utfordringer med eldreomsorgen i Drammen. Når jeg var tydelig på at byen vår trenger flere sykehjemsplasser i oktober i fjor, ble jeg beskyldt for å svartmale situasjonen. Høyreordfører Opdal Hansen sa til og med at Drammen hadde nok sykehjemsplasser. Den siste ukens oppslag viser en helt annen virkelighet! At høyreordførern i går måtte inngå avtale med seg selv på ordførerkontoret – en uke før valget – etter 8 år med makta – med ti punkter som fører til null endring av dagen situasjon – viser at eldreomsorg aldri har stått høyt på prioriteringslisten til Høyre. Han burde lagt frem en lang liste med resultater – ikke nye tomme løfter. Jeg har besøkt de ansatte, jeg har jobbet med de ansatte. Jeg har snakket med brukere og pårørende. Og deltatt i debatt sammen med pensjonister. Vi er alle stolte over den fantastiske byutviklingen Drammen har hatt. Men nå må vi OGSÅ satse på folka i byen. Derfor går vi i Arbeiderpartiet til valg for flere sykehjemsplasser. Vi vil gjenåpne eldrekafene og dagsentrene og gi dem et bredere innhold og aktivitetstilbud. Og vi vil styrke hjemmetjenesten slik at de som vil og kan bo hjemme får et verdig tilbud. Samtidig har vi en klar beskjed til de ansatte i kommunen: Med oss kan dere være trygge på at dere ikke vil miste jobben. Fordi vi sier klart nei til Høyre og Frps privatiseringsjag av eldreomsorgen. Valgkampen handler om veivalg. Vi velger fellesskap og trygghet. Fordi det er det viktiste av alt. Kjære Drammen. Nå er det bare noen få dager igjen til valget. Vær enig eller uenig med meg. Men ikke vær hjemme. Det viktigste vi alle kan gjøre for å slutte opp om demokrati og deltakelse er å delta i valget. Å stemme er å bry seg. Vis at du bryr deg. Bruk stemmeretten!
Vist 286 ganger. Følges av 2 personer. | ||
Kommentarer
Hva er det som er så galt med privateide sykehjem? Det var jo takket være de nye privateide barnehagene at AP klarte løftet om full barnehagedekning. Hvorfor vil dere ikke bruke denne vellykkede metoden også i eldreomsorgen?
Jeg ser at Drammen ikke mangler sykehjemsplasser, og at de som er “kvalifisert” for sykehjem får plass raskt. Etter mange års slit med Oslo kommune for å skaffe min gamle tante sykehjemsplass, kjenner jeg igjen taktikken. Det som ville kvalifisert for sykehjemsplass tidligere, er i dag ikke godt nok. Terskelen blir stadig høyere etterhvert som behovet øker! Dette innrømmet omsorgsansvarlige i Vestre Aker, og det skal vel ikke være vanskelig å avdekke det samme i Drammen. Norges største privatdrevne sykehjem, Hovseterhjemmet, var ikke noe godt sted å være, og til og med julestjernene i blomsterkassene var gjenstand for omsorgssvikt; de sto døde i kassene gjennom hele året. Bruker- og pårørendeundersøkelsene viste stor grad av tilfredshet, men som min tante sa: De tør ikke annet!